Quantcast
Channel: Blomster og bier
Viewing all 79 articles
Browse latest View live

Mandarin

$
0
0
Igår var vi på Coop Obs Bygg for å kjøpe grasklippar og parasoll. Utanfor var det salg av blomar og eg kunne sjølvsagt ikkje motstå å gå bort. Det første som møtte meg var nydelege georginer. Hadde sjølvsagt veldig lyst på, men alt som ikkje overlev vinteren ute klarar eg å gå forbi. Men etter georginane sto det nokre vakre roser. Dei berre måtte eg ha!
Det byrjar å verte nokre roser i hagen. Og fleire skal det verte! Utfordringa er å finne roser som tåler regn, det gjenstår å sjå om desse gjer. Rosene eg fann idag heiter Mandarin og er oransjerosa. Mange ulike fargenyansar som passar perfekt i det oransje/gule/raude bedet.
Til å ete opp!
Kronblada er ulike frå blom til blom, fascinerande.
Bedet byrjar å ta form, men det er plass til mange fleire.

Hånipa

$
0
0
Eg gjekk mitt første fjell på veldig lenge, det var deilig! Eg er veldig glad i å gå i fjellet, kven er vel ikkje det? Så lenge eg får gå i mitt tempo og nyte turen utan at nokon pustar meg i nakken så er det den beste medisin. Det er så deilig å bruke kroppen, nyte frisk luft og ikkje minst kome opp på toppen og sjå utsikt. Og sjølvsagt skrive seg i boka.
Hånipa er ikkje den høgaste toppen (346 m), men utsikta er upåklageleg. Her ser vi Arna.
Den deilige sommarsola er tilbake og lyser opp turen. Eg fekk lyst til å gå mykje lenger, det er så herleg å vere ute i dette vèret. Utsikta her ifrå er mot Nordhordaland. Kan tenke meg det er fint å sitte her når sola går ned.

Eg har eit mål om å samle fjelltoppar. Eg har lyst å gå dei fleste fjell i nærleiken, men eg har ikkje hastverk. Eg skal ta det i mitt tempo og når det passar meg. Kanskje eg vert sprek til slutt, kven veit...

Ommøblering

$
0
0
Eit nerdeinnlegg idag og. Ikkje før eg hadde laga eit nytt blomebed så måtte eg til å ommøblere det. Løytnantshjerte i eit bed på framsida av huset som har stått der eit par år har no vorte så stor at den skuggar for alle rosene og staudene som er rundt. Sjølv om den er i blomst måtte eg flytte den. Diverre medførte det at den fekk litt hard medfart, men neste år vert den så fin så. Det gjeld å tenke langsiktig.
På bilete over er den enno ikkje så stor som då eg flytta den.
Litt dårleg bilete, kveldssola gjer det uklårt, men den stakkars stauda vart flytta hit. Den står øverst midt i bilete og heng med hovudet. For nokre dagar sidan laga eg eit kart over kor dei nye staudene sto i bedet, det kartet er berre til å gløyme. Nesten alle staudene er flytta og eg har supplert med enda fleire. Får kome tilbake til kva som fins her når plantene har vekst litt. Akkurat no er det små planter og mykje jord.
På sørsida vart det plutseleg så lyst og lett for dei stakkars plantene rundt. Det vart eit stort tomrom etter at eg flytta begge løytnantshjertene. Det sto ei ved sida av den rosa blømande buska heilt til høgre (roseklokkebusk). Den står også i det nye bedet på nordsida. I staden for har eg planta rosa dagliljer, kvite og rosa revebjeller, kvit stokkrose, rosa anemoner og mykje meir. Må vel lage eit kart her og, for eg kjenner det byrjer og nå eit kritisk punkt på kva eg klarar å huske.
Medan eg fotograferte jobba ei flittig humle i roseklokkebuska. Der er det mykje humler/bier (kva er eigentleg forskjellen?) og for dokke som likar humler i hagen så kan eg anbefale denne.
Synest dei er så søte. Her ser vi haletippen til humla. Det heiter vel noko anna, men biologi har aldri vore mi sterke side.  Humlene skal vi iallefall ta vare på.
Eg kan vel ikkje unngå å seie noko om at vi har jubilant i huset idag. Han har hatt ein flott dag med marsipankake og presangar som berre han kan ønske seg. Mannepresangar som eg får indirekte glede av ;-)

Instagram

$
0
0
I 1997 hadde eg mitt fyste møte med internett. Det var i 1.klasse på vidaregåande og vi vart satt framfor datamaskiner for å prøve oss fram. Eg ante ikkje kva eg skulle gjere så eg fekk hjelp av andre som hadde meir kunnskap om dette internettet enn meg. Vi vart introdusert for Mirc, ein stad kor ein kunne snakke med andre som kom frå andre land. Det var heilt utruleg å sitte og skrive til ein annan person på same tid som eg. Men kva skulle ein snakke om... Dei fleste spørsmåla handla om kva kjønn eg hadde, farge på håret mitt, bryst-midje-hoftemål og kor gammal eg var. Ikkje så veldig spennande samtaleemne over tid.

Etterkvart som eg fekk innøvd touchmetoden via diskettar og verte kjent med word og excel, vart eg meir interessert i internett og. Bror min fekk seg datamaskin i konfirmasjonsgåve og mamma gjekk til innkjøp av internettabonnement. Gjennom utanomjordiske lydar fekk vi kontakt med omverda sjølv om telefonen på den tida ikkje var tilgjengeleg samstundes som vi var på nettet. Det tok utruleg lang tid å laste ned ei side og ikkje visste vi heilt kva vi skulle bruke internett til heller. Det vart for det meste mail. Og mailadressa delte ein gjerne ilag med heile familien. 

Vidaregåande var perioden då folk skaffa seg mobiltelefon. Fram til då var det berre dei mest interesserte og dei som trengte det i jobben som hadde. Telefonane kunne folk få til ei krone og ein kunne sende tekstmeldingar til kvarandre. Eg skulle sjølvsagt ikkje ha, kunne ikkje skjønne vitsen med dette. Eg var heilt sikker på at dette fenomenet kom til å gå over. Då eg skulle jobbe ein sommar i Geiranger overtok eg ein gammal mobiltelefon kun fordi familien skulle få tak i meg og eg skulle ikkje bruke den etter at eg kom heim att. Mobiltelefonen var ein Eriksson med tjukt batteri og lang antenne. Dårleg dekning gjorde at den var lite i bruk den sommaren. Sommaren gjekk over og eg behaldt telefonen. Fleire venninner byrja å få mobiltelefonar og eg byrja å pugge telefonnummer. Ja for når eg skulle sende tekstmelding måtte eg vite kva nr eg skulle sende det til for det var ikkje mogleg å bla opp nummeret etterpå. Eg huskar forresten enno telefonnummera...

Då eg byrja på høgskulen fekk eg mailadresse for å få all informasjon frå skulen. Venninner reiste på folkehøgskule og vi skreiv brev til kvarandre. Sms var upersonleg meinte vi og iallefall mail. Etterkvart ga eg litt opp denne brevskrivinga, det tok slik tid, så då sendte eg ut fellesmailar til alle eg hadde mailadresse til i den tru om at folk måtte då vere interessert i å høyre frå meg og mitt.

Så har tida gått. No har alle internett og mobiltelefon, vi har nettbrett og digitale apparat i alle retningar. Det er ikkje den ting som ikkje er mogleg å oppnå snart. Vi har vorte utruleg sosiale, men vi går ikkje lenger på besøk til kvarandre, men snakkar heller med kvarandre via facebook, sms, blogg, twitter og så vidare. Bloggen har eg hatt i over seks år. Den har gitt meg større innsikt på fleire områder. Det er kjekt å skrive, formidle og legge ut bileter etter slik eg likar det. Og no har eg altså fått Instragram. Eg som ikkje er oppvokst med video, microbølgeovn eller satelitt-tv har fått det store nye. Ja for enkelte er vel ikkje dette nytt lenger, men om du vil følge meg så har eg brukarnavn @dansebakken.

Så er det berre til å vente på kva meir av privatlivet vi kan legge ut. Kanskje ein dag får du sjå dopapiret mitt, men røysta mi får du aldri. Trur eg då....

Sommarkveld

$
0
0
Etter å ha snakka med mamma har eg forstått at det er dårleg vèr på Sunnmøre. Så då må eg skryte og dele nokre bileter slik at dokke vert misunneleg dokke som ikkje har sol. Det er sjølvsagt kvar sin gong å ha fint og stygt vèr, men eg meiner at det er ganske bra med fine dagar akkurat her vi bur samanlikna med både Sunnmøre og Bergen. Sjølv om Bergen berre ligg 45 minutt frå oss så er det stor forskjel. Jaja, nok om det. Sunnmøringar drit vel i kva eg meiner om vèret på Osterøy.
Dette er kosekroken eg har vist tidlegare og om kvelden så er plassen perfekt. Tak over hovudet og kveldssol i ansiktet. Om dokke ser bak så har rosene og klematisen byrja å få bra storleik og eg gler meg til juli kor det byrjar å bløme. Eg elskar sommaren, alt den har å gi oss både av varme og ljos.
Graslauken er så fin synest eg. Akkurat no når den har knoppar er den på sitt finaste synest eg.
Sommarastersen har vorte høg allereie og klatrerosa skyt skot i full fart. Meininga er at alle desse plantene skal vekse seg store og tette slik at det er minst mogleg jord som viser. Nokre sommarblomar har eg og sådd her, det får vi berre vente og sjå om det vert ein suksess eller fiasko. Sjå det fine kveldsljoset på veggen!
Eplebløming. Kan det verte meir nasjonalromantisk enn dette? Og det luktar så godt! Diverre blømer ikkje det andre treet så det ser dårleg ut med epler i år også. Eg har hengt steinar i hyssing på greinene slik at det skal verte meir frukt. Forklaringa er at treet trur det skal døy når greinene bøyer seg og då gir den sin siste kraft til treet. Sevja strøymer ut i greinene og det gir større kraft til å lage frukt. Noko i den dur...
Raud jonsokblom i kveldssola. Nyslådd gras og frodig skog på alle kantar. Her sitt fuglane og syng og er like glad i sommaren som meg.
Og no har skogsstorkenebben kome! Dei er så fine i blomebukettar. Juni er den beste månaden for å plukke bukettar.
Sjå alt som kan plukkast. Dette må eg meddele Malin. Ho plukkar bukettar kvar einaste dag. Her er raud jonsokblom, skogsstorkenebb, smørblomst, bregner, marinøkkelblome og kanskje finn vi hundekjeks og. Så mykje vakkert! Ei flott avslutning på veka.

Bløming 11.juni

$
0
0
Eg har ikkje tid å blogge når det er fint vèr. Eg må utnytte dei fine dagane vi har til å vere ute. Likevel, mykje av tida går til blomar og det å sjå tilbake på kva som blømde til kvar ei tid er kjekt. Idag skriv vi 11.juni og eg har talt opp 29 sortar som blømer akkurat no. 
Utanom den gule er alle nye av året. Mandarinrosa skuffar ikkje, den tåler regn og blømer lenge. Øverst til venstre er nellikrot. Under den ser du tøffelblome. Og den gule heiter smågullkorg. Den raude rett over er ein isbegonia (sommarblome).
Det er mest rosa stauder i hagen. Frå øverst til venstre og deretter mot klokka: Prydjordbær, rosekrage, phlox, petunia, pelargonia, roseklokkebusk, epletre, strandnellik, løytnantshjarte, akeleie, allåkerbær og den siste huskar eg ikkje. I midten ser du småhjarte.
Graslauk, phlox, surfina, akeleier, veronika, syringer og eit par til...

Det er mykje som ikkje blømer, det er det fine. Alltid noko å glede seg over. Diverre er det meldt regn nokre dagar framover så då vert det mindre hagekos. Då er det bra at eg har stovegolv som må vaskast....

Nymåla

$
0
0
Det er mykje målearbeid i år, men uteboda har no fått to strøk med raudmåling og dørene har fått to strøk med kvit. Eller låveraud og eggekvit om du vil. Lister er eit makkverk å få fint, eg skal aldri ha tofarga hus. Med mindre nokon gjer det for meg...
Eg er veldig nøgd med dette vesle huset, men eg synest det manglar noko. La meg tenke... kan det vere blomar? Ja, sjølvsagt! Meir om det seinare i år. Ein kan ikkje la ein flott solvegg som dette stå urørt. Noko vakkert må få klatre og bløme her, ikkje sant? 

Rabarbradessert

$
0
0
Min vesle rabarbra som eg arva etter mormor ga meg 525 gram med stilkar i år. Det er kanskje ikkje mykje å skryte av, men det vesle som eg fekk måtte eg no bruke til noko. Sjølvsagt vart det rabarbradessert/graut/kompott. 
Eg brukte 3,75 dl vatn og 2 dl sukker som eg kokte opp ilag med rabarbraen, oppkutta i små bitar. Eg lot det småkoke i 10 minutt til det vart mørt. Så blanda eg 2 ss potetmjøl med 1 dl kaldt vatn (unngå klumpar). Rabarbrablandinga tok eg til sides, rørte i potetmjøl/vatn med ein ballongvisp, satt alt tilbake på komfyren og kokte opp. Ferdig! Eg helte blandinga i ei skål og lot det stå kaldt i kjøleskapet. Så er det berre å servere det med melk/fløte og sukker.

Kjempegodt og det gir minner om mormor, barndom og sommar på ein gong. Ungane likar det like godt som meg, det er kjekt. Skåla på bilete har eg forresten fått med mormor. Ho ga dei til meg då eg var 17 år. Eg var ikkje så begeistra den gongen, men 15 år seinare er eg veldig glad i dei og tek godt vare på skålene ho ein gong kjøpte på Samvirkelaget.

Rabarbra- og jordbærpai

$
0
0
Når ein har rabarbra så er det kjekt å bruke det til noko ein kjenner frå før og noko ein ikkje har laga tidlegare. Først ut var rabarbragrauten, idag laga eg pai. Å du milde skapar for ei kaloribombe! Det du ser i skåla var meir enn nok. Eg kjenner det legg seg rundt magen berre eg ser på bilete. Likevel, det smakar godt og rabarbra har ein ikkje tilgjengeleg heile året så då slo eg til. Det er fredag, det er sommar og eg fortjener det... Mange andre grunnar sjølvsagt, sett inn det som passar for deg.
Oppskrifta er tatt utgangspunkt i ei eg fann i ei kokebok, men eg har endra mål og innhald så då er den vel nesten mi...

Kutt 150 gram rabarbra i små bitar, del 400 gram jordbær i to og bland det med 1 dl sukker og 1 ts vaniljeekstrakt. Hell det i ei paiform som er smurt.

Del 200 gram kaldt smør i terningar, bland inn 1,5 dl rørsukker, 1.5 dl kokosmasse, 2 dl kveitemjøl og 1,5 dl lettkokt havregryn. Bland saman for hand slik at du får ei deig. Fordel deigen over rabarbra- og jordbærblandinga.

Steik paien på 200 grader i 40 minutt eller til toppen av paien er gylden. Server med vaniljeis.

Huset får seg eit strøk maling

$
0
0
Hei, her er eg igjen. Eg har tatt utruleg mange bileter til fleire tenkte blogginnlegg, men gjennom ein dag er det så mange gjeremål og ungar som skal takast hand om at tida flyr ifrå meg. Så idag dristar eg meg til å vere kort.
Det store gjeremålet no for tida er maling av hus. Det er ikkje så spennande og gøy, men heilt nødvendig. Vi malte huset for tre år sidan, men huset fekk berre eitt strøk. Det andre tek vi no samstundes som vi malar garasje og utebod. Det er slitsamt å ha det hengande over seg at ein må male. Huset byrja å verte grått så det var på tide. Fargen er 'eggehvit' og står fint til huset synest eg.

Fasaden på huset er heilt enkel, men vi har planar ein gong i framtida om å få litt meir profilar og krussedullar her og der à la sveitserstil. Og så håper vi at vi rekk å få singel på tunet før hausten. Eg er så lei av sand i gangen! Eg kan ikkje seie alt vi har planar om, det tek heile kvelden. Dette innlegget skulle verte kort så då seier eg takk for no. Amen.

Av søvnmangel vert det leikerom

$
0
0
Det er ikkje få gonger eg har flytta borna ut og inn av soveromma. Først hadde Malin det blå rommet aleine, så kom Emil inn. Deretter skulle Malin få eget soverom så ho flytta ut. Så skulle vi male taket til Emil sitt rom så han vart flytta inn til Malin. Så flytta Emil tilbake og etterkvart kom Anna inn. Og no har Emil flytta inn til Malin og Anna har flytta inn til oss. Heng du med?
Det har seg slik at i dette huset er det ikkje stille om natta. Heilt frå Emil var 10 mnd så har han plagast med nattskrekk, eller vi foreldre har plagast at han har nattskrekk. For han huskar ingenting, men det som skjer er at han skrik opp i søvne, snakkar som han skulle vere våken, grin uavbrutt og sparkar rundt seg og er heilt fortvilt. Litt kos og ein sang får han til å roe seg, men det treng ikkje ta mange timane før det skjer igjen. Han skrik som regel om kvelden og ein gong om natta. Før var det verre, men etter eit par turar hjå homeopat vart det betre. Då Emil var eitt år søkte vi råd hjå helsestasjonen opp til fleire gongar, men dei berre vifta med eit ark med tiltak mot søvnvanskar og ferdig med det. Sjølvsagt prøvde vi alt, men heldigvis fekk vi tips om å gå til homeopat slik at han kunne fortelle oss at dette er nattskrekk. Det vart mykje enklare å forstå heile situasjonen med ein gong. Uansett, Emil har hatt dårlege netter dei siste månadane og vi foreldre har ikkje hatt søvn på auget meir enn 4-5 timar i døgnet. Alle kjenner kjensla over å vere så trøytt at augene er tørre og det kjennes tungt å puste. Med Anna som våknar i tillegg så vert ein så sliten at lunta er kort og alt er berre utriveleg. Og då vart løysinga å ha Emil inn på rom med Malin igjen. For han søv så godt ilag med ho.
Ungane var svært begeistra over tanken på leikerom. Eit stort engasjement, særleg hjå Malin, ga resultat i det dokke ser på bileta. Malin fekk seg eigen frisør- og beautysalong, dokkekrok, kjøkkenkrok og så vidare. Og kva skjedde i natt? Emil sov som ein stein til ti på sju. Tre timar lengre enn igår, får ein herleg morgon det har vore! Eg håpar så indeleg dette kan vare for det er berre fire veker til eg byrjar å jobbe igjen. Det er med blanda kjensler, men det vert godt å kome seg vekk frå kleshaugar, støvete krokar og ein kjøkkenbenk som aldri ser strøken ut meir enn tre minutt. Eg ønskjer alle ein fin søndag!

Gluten- og melkefrie muffins med løyndomar i

$
0
0
Imorgon er det siste dag for Malin i barnehagen. Til hausten er det skulestart for storejenta vår og i høve avslutning i barnehagen ville ho ta med seg noko. Dei andre borna har tatt med seg is den dagen dei slutta, men sidan det var siste dag før ferie fekk vi lov å ta med kake. Det er mange det skal takast omsyn til. Eg har baka ei sjokoladekake utan melk og eg har laga ordinære muffins med heimelaga eplesylte i. Til slutt laga eg gluten- og melkefrie muffin. Då får alle smake kake imorgon og alle er glade og nøgde (håpar eg).
Eg laga ein liten porsjon muffins då det er berre ein som skal ha desse. Oppskrifta rekk til seks stykke.

1 eple i små bitar
35 gram brunt sukker
1 ts sitronsaft
Dryss av vaniljepulver og kanel

Dette lot eg småkoke til det vart mørt. Same sylta laga eg i dei ordinære muffinsane. Då dobla eg oppskrifta.

2 egg
1 dl sukker
0,5 ts vaniljepulver
0,5 ts bakepulver
0,5 dl kokosmjøl
1 dl ferskpressa appelsin

Pisk egg og sukker godt. Tilsett vaniljepulver og bakepulver. Sikt i kokosmjøl før du til slutt heller i appelsinsafta. Fyll muffinsformene med omlag 3 ss røre og 1 toppa ts eplesylte på toppen. Steik midt i ovnen på 175 grader i 18 minutt.

Hage i regn

$
0
0
Det er ikkje mykje hageliv for tida. Det er ustabilt vèr og dersom det er fint så malar eg. Blomane kjem ikkje til sin rett heller med tunge dråpar på kronblada. Eg håpar det tørkar opp snart så desse blomane kan nyte livet før dei visnar...
Med lita tid og underskot på søvn orkar eg ikkje dille og dalle med bileta. Montasje likar eg, då kjem bileta av blomane godt fram. Dei to øverste bileta er tatt 27.juni. Det er lenge sidan eg har blogga om hage no så det har samla seg litt opp. Diverre får eg ikkje bluetoothen til å fungere slik at eg får overført  bileter frå mobil til pc. Der har eg eit flott bilete av ein peonvalmue som sto i bløming ganske så kort. Den skulle vere kvit, men var mørk lilla. No kjem det ein ny knopp og det latar til at den er rosa. Den lev sitt eget liv den planta tydelegvis. Over ser dokke phlox, to ulike nellikar, akeleie og ein eg ikkje kjem navnet på (nederst til høgre).
Spirea står i bløming no. Nydeleg busk som blømer kraftig i år. Den står i skråning mot vegen og skråninga er delvis ny. Håpar at det tørkar opp så eg får vist dokke kor fint det har vorte. Ei gul daglilje har snikt seg inn i hagen. Heilt sikkert frå ein avleggar eg har fått. Eg har ikkje sett den før, men fin er den. Og eg har fått mange jordbærplanter i hagen som eg heller ikkje veit kor kjem ifrå. Alle fine blomar som ikkje heiter lupine er hjarteleg velkommen til meg. Elles veks den lyserosa storkenebben noko voldsomt, den må eg få delt når den har bløma ferdig. Eg er så trøytt i hovudet no at eg kjem ikkje på kva den blomen under spireaen heiter heller. Eg søv så lite om nettene at research er ikkje mi greie idag.
Aurikkel er på veg tilbake. Visste ikkje at den kom att, men det er berre positivt. Storkenebben eg kjøpte for ei lita stund sida har kome med sin første blome, peppermyntebuska blømer og dei blå blomane nederst til venstre har eg sådd sjølv. Tenk at noko lite som eit frø vert til slike fine blomar. Det er så kjekt å holde på med slike ting når ein får det til. Blomen heiter Murreva trur eg.
Sjå kva som kjem! Høgdepunktet i året er når rosene blømer. Og det er masse knoppar på alle rosene så eg gler meg! No må vi krysse fingrane for sol og tørrskodde dagar!

Bløming både inne og ute

$
0
0
Det dukkar stadig opp noko nytt og forunderleg i hagen. Kanskje noko eg ikkje visste at eg hadde eller kanskje vart blomane heilt annleis enn eg først hadde trudd eller vart forespeila.
Øverst til venstre ser dokke peonvalmuen som skulle vere kvit. Den første blomen var aubergine og denne er no oransje. Øverst til høgre er sommarastersen som eg sådde i vinter. Ikkje slik som eg trudde. Den skulle vere større og meir lilla, men dette er bra det og. For all del... Meir storkenebb har sprunge ut, aurikkelen som har gjenbløma står å viser seg frå si beste side og tvetann har byrja å springe ut. Jippi!
Peppermyntebuska har vakre, kvite blomar og eg har telt omlag ti roseknoppar som nesten er sprunge ut. Og mange, mange fleire kjem! Eg er i ekstase, no er rosesesongen i gang! Eit lite bilete frå det lilla bedet. Ein oransje prikk merkar seg ut. Det er den "kvite" peonvalmuen. 
Og inne blømer vakre, nydelege peonar. Eg har mange peonar i hagen, men det tek fleire år før dei blømer. Då er det godt vi har butikken! Og desse kostar 49 kr på Coop, då er det berre til å slå til. Duftar nydeleg og gjer meg så glad!

Eit lite møte med stranda

$
0
0
Igår var det ein heilt fantastisk dag. Vi har ofte fint vèr, men vi skal alltid gjere noko fornuftig då som til dømes maling av hus, hagearbeid eller liknande. Igår tok vi derimot heilt fri. Espen fekk seg nokre timar på sykkelen medan vi andre tok turen til Os på besøk hjå ei venninne. Heime fekk ungane leike i hagen før vi alle fem tok turen til den lokale badeplassen. Hjellvik har ei fantastisk flott strand og er tilrettelagt for familier. Sist vi var der var for fire år sidan, det seier vel sitt. 
Det er så idyllisk og vakkert på Hjellvik. 
Ungane var i ekstase. Sand, vatn og skjell. Perfekt! Og det kostar ingenting, det er det beste med det  heile. Idag snakka Emil varmt om turen vår igår. Vi var der ikkje så lenge og ikkje bada vi, men dette var ei oppleving likevel. Ungane var glade og då er foreldra glade. 
Anna var ikkje begeistra for dette sjøvatnet. Som dokke kan sjå så vippar tærne, tene eller kva heiter det eigentleg? Ordet tå er vanskeleg å bøye. No er eg på viddene igjen... Ho bøyde føtene oppover, dette var plagsomt synest ho.
 
Fine tottelottar. Deilige og mjuke, men likar altså ikkje sjøvatn :-)

Dagen avslutta vi med grilling så terningkast seks for denne dagen.

Ferietid og late dagar

$
0
0
Høyres ikkje overskrifta flott ut? Sjå for dokke meg i ei solseng med ei god bok, heimelaga lemonade i glaset og dei nyaste solbrillene på nasa medan sola steikar ein veltrent og brun kropp. Helst under ei palme og ei sandstrand i front. Dokke har vel avslørt meg for lengst. Ingenting av dette stemmer. Det er altså ferietid og tid for avkobling. Samstundes er barnehagen stengd og tre små born krever sitt. Bloggen har hatt ferie, heldig er den. Eg har mi siste ferieveke no før eg er tilbake i jobb etter 21(!) månadar med sjukemelding, permisjon og ferie. Frå neste veke har eg tid til meg sjølv ein halvtime midt på dagen, fem dagar i veka! 
Vi har eit heilt fantastisk vèr for tida med over 30 grader i lufta kvar dag. Sola steiker terrassen og hagen varm. Sveitten siler og eg prøvar å halde nyttårsløftet mitt ved å drikke meir vatn. Malin vil helst sjå Scooby doo på tv. Å vere opptatt av vèret kjem visst med alderen. Ungane får bade, ete is, grille og kose seg. Litt reising og samvèr med mormor har vi hatt, men mest har vi vore heime. Svigermor har malt hus og far i huset har jobba. Dansen går frå morgon til kveld, det same gjer vaskemaskina. Eg kunne sagt så mykje, vist dei fleire hundre bileta eg knipsar i tide og utide, men det er visst leggetid for meg. Å sette seg ned er eit privilegium.

Ein ting har eg gjort som eg ikkje har fått gjort på lenge. Eg har lest interiørblad og faktisk lest dei ferdig. Ord som "elskar, forelska, glad i, hjertebank, sansen for" går igjen. Opptil fleire gongar på ei side. Slike journalistar skulle vore hjå meg og laga ei reportasje. Eg hadde trengt litt familieidyll innimellom kloring, sparking og hyling. "Torill elskar borna sine og er stupforelska i sambuaren sin gjennom ti fantastiske år. Torill får hjartebank av alle dei vakre rosene i hagen og ho elskar å sitte på kvelden med ein tekopp og ei god bok medan rosene duftar rundt henne. Torill har sansen for ting som fortel ei historie og ho omgir seg med vakre gjenstandar frå reiser, arvegods og loppemarknadar. Ho kjøper ikkje kva som helst, men ventar heller til ho finn det rette. Borna har fått den same interessa og hjelp mor å rydde huset og gjere det koseleg før familien inntar middag på kvelden som alle er med å hjelpe til med å lage..." Så velkommen skal de vere journalistar.

God sommar vidare og god natt.

Gamle Vossebanen

$
0
0
I juni ein gong, i siste halvdelen av den månaden som var før den forrige, ja då tok vi togturen mellom Garnes og Midttun (Bergensområde). Emil hadde gleda seg i eit halvt år til denne turen og det var utan tvil ein stor suksess. Veterantoget er hundre år gammalt og er dreve av ein ivrig gjeng med togentusiastar. Store versjonar av vår Emil vil eg tru. Emil elskar tog og ser You Tube-klipp av tog nesten kvar dag og er overbegeistra for togskinner langs vegen når vi køyrer. Og Brio-skinner har han sjølvsagt... Sidan dette allereie er lenge sidan så er det kanskje rart å blogge om dette no, men når sommaren er så travel som den aldri har vore før så er det vel betre seint enn aldri? Gode opplevingar skal delast meiner eg.
Garnes stasjon er pussa opp og ser fantastisk ut. Nostalgi på sitt beste. Eg er ein nostalgikar på mange område og likar at gamle hus vert tatt vare på.
Emil er forventningsfull. Togvognene er laga i teak og er visst dei einaste av sitt slag her i Noreg iallefall.
Ingen tvil om at dette er historie vi må ta vare på. Så flotte tog har vi ikkje idag, det er sikkert.
Emil såg ut av vindauget heile vegen og følgte med toget i svingane. Han såg røyken på himmelen og tuta ilag med toget når den ga frå seg ljod. Aldri har eg sett Emil så konsentrert og stille så lenge om gongen. Dette er kva eg kallar magisk.
Heile familien på tur, men dette var utvilsamt Emil sin dag. Turen var verdt kvar ei krone.
På Midttun stoppar bana. Opprinneleg gjekk den heilt til Bergen stasjon. Her måtte toget snu og passasjerane fekk gå ut og sjå på seansen. Blikket til Emil vikte ikkje eit sekund frå toget.
Etter ein saktegåandes tur som tok 2.5 time var Malin lei, men Emil ville ikkje heim og beundra arbeidet til dei frivillege som driv denne bana. Og Garnes stasjon hadde is også, kan lukka vere meir fullkomen?
Det var ein sliten gut som gjekk heim. Så mange inntrykk, men han var ikkje meir trøytt enn at han vil køyre tog ein gong til.

Burkelandsfjellet

$
0
0
Onsdag for ei lita veke sida var eg og Malin ein liten formiddagstur på fjellet bak huset. Det er vel den beste forklaringa på kor Burkelandsfjellet ligg har eg funne ut. Fjellet er ikkje stort, 365 m.o.h, men slik er fjella her i området. Det hindrar ikkje oss å få trent og ikkje minst oppnå utsikt på toppen.
Malin måtte så veldig tisse på veg opp, men ho hadde ikkje tid å gjere noko med det før ho sikra seg at boka var i postkassa.
Vi hadde nydeleg vèr den dagen med blå himmel, sol og varmt. Frå fjellet kan vi sjå Valestrand, Ole Bull-ferga og Breistein/Åsane.
Andre sida ser vi Ostereidet trur eg. Mot Nordhordaland iallefall. Og mykje skog. Det veks tettare for kvart år. 5
På veg ned att såg vi huset vårt. Malin var svært fascinert over at vegen såg flat ut frå høgda. Ein fin liten tur på 2,5 time når ein går ilag med 5-6 åringar.

Kveldstur på Erstadfjellet

$
0
0
Ein kveldstur på ein time vart til to då vi tok turen til Erstadfjellet tysdag. Umerka sti er så utruleg frustrerande når ein aldri har vore på toppen før. Heldigvis fekk vi litt råd og rettleiing på telefon. Terrenget var lett å gå i og utsikta var upåklageleg. Fjellet er 466 m.o.h.
Kveldssol mot Lindås.
Utsikt mot Arna.
Utsikt mot nord på Osterøy. Så vakre skyer og stemningsfullt ljos. Vi plukka bær og lyng og kom oss heim akkurat før det vart mørkt.

Første skuledag

$
0
0
Så var det min tur å verte skulemamma. Fyrstefødde er no skulejente og det var i grunnen stas. Dagen starta ganske tidleg og tanken var at vi skulle ha ein kjekk morgon alle fem til ære for skulebarnet. Diverre hadde eg ikkje førebudd noko som helst. Ungane måtte badast, vi voksne måtte dusje, maten måtte smørast, kleda måtte vi finne og skulesekken var heller ikkje klar. Det vart ein travel morgon, men vi kom oss ut alle mann i rett tid trass manglande frukost i magen for min del.
I gymsalen kor vi skulle møtast var forventningane store, men etterkvart vart det keisamt for Malin som måtte høyre alt rektoren hadde å seie. Ho var meir enn klar for å kome inn i klasserommet og gleda var stor då ho fann pulten sin med navnet sitt på. Då borna skulle ta fram skrivesakene sine var penalet lagt igjen heime. Vi hadde funne det fram på morgonen, men i alt kaoset gløymde vi å ta det i sekken. Tårene til Malin trilla. Herlighet, verdens dårlegaste mor....
Skulen løyste det med låneblyantar, men det var sjølvsagt ikkje det same. Hello Kitty-penalet var det ingen som fekk sjå.
Då eg fekk forlate klasserommet var det husarbeid heime som venta. Støvet som hadde opparbeidd seg over lengre tid (vi snakkar veker) og fleire sekkar med klede som hadde hopa seg opp vart tatt. Det kvernar i hovudet mitt. "Korleis klarar andre det, dette må då gå an å få til? "
Malin hadde hatt ein fin dag. Tårene trilla då ho ikkje fekk gå på SFO. Stakkars unge, ho måtte vere ilag med mora si. Ikveld har eg smurt niste, leita fram klede, alle er reine og eg kryssar fingrane for at både penal og støv er der det skal vere imorgon.
Viewing all 79 articles
Browse latest View live