Quantcast
Channel: Blomster og bier
Viewing all 79 articles
Browse latest View live

Ja vi elskar flaggstang

$
0
0
Denne blogginga har sklidd heilt ut, men det må eg prøve og gjere noko med. Det er no kjekt å ha slik dagbok. Knipse gjer eg og det i stor skala. Så her kjem siste nytt frå oss.

For snart to månader sidan fylte Espen år. Det var rund dag i år og i det høve vart det arrangert spleiselag på flaggstong. Espen fekk besøk frå nære kjente som ville feire dagen hans. Han sjølv ante ingenting og vart mildt sagt overraska då det sto folk utanfor huset med flaggstang under arma. Det vart forresten ein kjempekjekk kveld, men poenget med flaggstonga var at Espen har ønska seg ei flaggstong lenge. Og med flaggstonga fylgde det med mykje arbeid på Espen.
Utan at eg kan detaljane så handla førebuingane om å grave eit stort hol, bore i fjell, forskale, fundament, støype og ikkje minst tenking. Espen er veldig god på å tenke... Det har altså tatt tid når du er ein mann som skal gjere alt arbeidet. Riktignok har han fått hjelp med støypen og køyring av pukk og sand, men tid har det gått. Men endeleg, han vart ferdig. 
 Seks mann var i aksjon då stonga skulle heisast. Stonga er 12 meter høg og måtte heisast med tau.
Det gjekk på første forsøk. Usikker på kva som hadde skjedd om det ikkje hadde gått på det første forsøket...
Glad for alle som ville hjelpe.
Berre ein ting. Tauet som vart festa på stonga hang fast. Og det var ganske høgt opp. Tenke, tenke. Den første som forsøkte seg nådde ikkje opp. Så skøyta vi på stigen med ein til og med nokre mann på bakken holdt stigen seg stabil nok til at andremann fekk skjært laust tauet.Bingo!
Fagert er landet og ja vi elsker. Hipp hurra for 17.mai og gratulerer med dagen. Dette skal verte kjekt. Den ruvar over bygda, heia oss! Haha! Første dag ut er allereie imorgon då Malin fyller 6 år. Vi gler oss!

Malin 6 år

$
0
0
Skulejenta vår har bursdag idag. Det er ein dag ho har gleda seg til. Igår fekk ho hol i øyrene som ho har ønska seg lenge og idag kom dagen med presangar, brus og kake. På morgonkvisten, lenge før frukost, opna ho presangar. Kven har vel tid til mat då?
På presanglista kan vi nevne A3 ark og A4 ark, klistremerke, klokke, treningsklede, lego friends, elektrisk tannbørste, skulesekk, dagbok med lås, armeband, barbiedukke og fleecedress. Alle presangane fall i smak, så her har du gåvetips om du skal i bursdag til ei jente på seks.
Emil synest det var like spennande. Han fekk ein presang for at han har lært seg å disse/huske/reie sjølv. Greit å ha ein presang på lur når storesøstra får så mange. Ikkje alltid lett å forstå. Han fekk eit tog sjølvsagt. Briotog med batteri som går av seg sjølv og som har ljos. Emil var i himmelen med ein gong.
Eg lagde ei sjokoladekake som overraska meg positivt. Oppskrifta finn du her og eg bytta ut aprikossylta med bringebær. Kaka kan absolutt anbefalast. Seks ljos i gull som vart blåst ut på tre forsøk. Ho fekk bursdagsong to gongar. Veldig stas, men vart litt flau likevel. Det er lov. Solo på bursdagen fekk ho og. Vi har ein regel i huset om at det kun er lov med brus på bursdagar, julafta og 17.mai. Det er mange bursdagar iløpet av året så den regelen synest eg er grei.
Fine Malin. Dette var ein stor dag for henne. Og imorgon har Emil sagt at då er det han sin tur å ha bursdag. Diverre må han vente i tre månader til.

Hallandskletten ein søndag

$
0
0
Dette er ikkje noko nettavis, det er heilt sikkert. Mine blogginnlegg innheld ikkje nyheiter, men gammalt nytt. Eg bloggar når eg har tid og kanskje i haust vert det alle bileta frå hagen i sommar som eg ikkje har fått tid til å vise dokke. Så fekk eg smetta inn det, at eg har dårleg tid. Eg likar å seie det om att og om att. Kvardagshelt, tidsklemma, supermamma... Eller martyr som Espen kallar meg.... Men det var ikkje det eg skulle seie idag, men det heilt motsatte faktisk. Forrige søndag tok vi ettermiddagen i bruk til noko kjekt ilag med borna. Vi gjekk på ein liten topp som er for liten til å kalle eit fjell, men som er stor nok til at borna har gått ein fjelltur. Hallandskletten, naboen vår om du vil, er ein flott tur med små born.
Vi parkerte bilen ved Hauge skule, deretter gjekk vi stien opp ved fotballbana. Ungane hadde med seg to venninner og det hjalp godt på moralen. Denne gongen klaga ikkje Malin ein einaste gong på at ho var sliten eller lei. Oppe på toppen sto ein varde og med nydeleg utsikt mot Valestrand.
Til venstre for toppen ser vi Haugeområdet og Stemmeseggi og Erstadfjellet.
Det finns nokre eldsjeler i bygder rundt om og her er det nokon som har laga eit fint område på toppen. Eit paviljong, ein bålplass og benk. Og undervegs var det benkar på alle utsynspunkt. Anna var i meis for første gong og det gjekk kjempefint sjølv om ho sovna undervegs. Ho sa ikkje eit ord på heile turen. Emil klarte å sette fast foten i ei gjørme så klart og hadde støvelen full i vatn, men han klaga ikkje ein einaste gong på det han heller. Så kjekke born vi har når dei glimtar til!

Hagen idag

$
0
0
Fargane er i ferd med å endre seg og det er ikkje lenger tvil om at det er haust. Eg har sett litt fram til hausten i år då sommaren har vore hektisk. Eg vonar det vert meir tid til dei små ting istaden for å henge etter alt som skulle ha vore gjort. Det har vore lite blogging om hagen til no denne sommaren, men det manglar ikkje på bileter i arkivet så bileta kjem. Idag har eg tatt nokre bileter frå hagen slik den er no. Den er langt frå optimal, men eg har valgt å gi hagen nokre år før eg kan forvente den store avkastninga med alt arbeid og pengar vi til no har lagt ned i hagen.
Haustfloks og asters blømer i store mengder. Storkenebben har og stått i bløming lenge. Eg kjem ikkje til å tillate at astersen sprer seg så alt for mykje meir, men eg treng litt påfyll av blomar i dette området. Eg sådde nokre blomar i vår, men dei kom ikkje så det ser litt nakent ut.
Same stad tatt frå ein annan vinkel. Myskmalvaen har bløma lenge og dei heldt seg godt sjølv om det både regnar og bles. Heilt nederst i bilete kan ein skimte toppen av lavendelen som eg måtte klippe heilt ned etter vinteren, men som no har kome opp sakte, men sikkert.
Stokkrose og revebjelle. Nokre blomar er så fantastisk laga, eg vert så glad inni meg når eg studerer detaljane.
Ulike roser og flotte fargar. Mange av rosene kjem igjen så det vert mykje klipping.
Øverste bilete: Eplemynte, erteblome og løvemunn. Deilige dufter alle tre. Nederste bilete viser solsikke frå barnehagen. Litt lys i fargen, men kanskje det skal vere slik.
Polarblågull og blå balltistel. Den lilla sommarfuglbuska trudde eg ikkje overlevde vinteren, men eg klipte den heilt ned og då kom den. Duftar fantastisk,
Myskmalvaen, den rosa, har overraska meg. Den har blitt kjempestor! Og den blømer lenge og det er veldig kjekt. Ringblomst er jo eit vakkert syn ilag med Mandarinrosene som har kome igjen. Det er ein del gras rundt bedet så eg får ikkje heilt fram inntrykket. Tru meg, det er fint! Og det eine eplet vi har i hagen må sjølvsagt få plass i galleriet. Eg funderer på kva eg skal gjere meg eplet. Det eine eplet kan verken gi meg saft, sylte eller kake. Det spørs om vi ikkje må dele det i fem og nyte biten slik den er.

Ønskjer alle ein fin dag, kjem med meir hagebileter frå i sommar seinare i haust.

Golv i garasja

$
0
0
Det er lenge sidan eg har vore innom bloggen no, men her er eg plutseleg. Det er kjekt å blogge om store ting som skjer. Å tidfeste og vise bileter synest eg er givande. I helga oppfylte vi ein etterlengta draum. I garasja har vi fått golv av betong!
Først  var planen at vi skulle støype sjølv, men kvaliteten ville verte dårlegare og prisen høgare, samt mykje meir arbeid. Då er det ikkje noko å stusse på så då fekk i betongbil på tunet laurdagsmorgon.
På førehand hadde Espen og Steffen lagt plastdekke og armeringsjern. Emil fylgde spent med på det som skjedde.
Det er godt å ha ei hand og halde i når bilane er store og ting er litt ukjent.
Vi har venta på å få golv lenge. No når golvet er på plass kan vi endeleg sette i garasjeportane og listene. Vi kan og få singel på tunet, og vi kan lage hyller og arbeidsbenk i garasja. Og det igjen fører til utrydding av eit stappfullt vaskerom. Kjedereaksjonar!
Det er utruleg kva ein klarer å stappe inn i ei garasje. Trudde garasja var til bilane eg, men begge står på tunet.... Og sjå den flotte veden inni boda, den har eg satt i sekkar. Må no skryte av det vesle eg gjer, det er mest Espen som regjerer ute.
Betongbil i sandkassa. Også den yngre garde bygg garasje.
Sjå danseplattingen! Ein god porsjon innsats og ein halv Sydentur resulterer i dette flotte golvet.

Julehelsing

$
0
0
Så var det jul og tre månadar sidan sist eg blogga. Du verden for ein haust vi har hatt. Malin har byrja på skule, Anna har byrja i barnehage samt at eg har fått meg ny jobb. Espen har mykje å gjere på jobben og alle borna krever sitt. Det har ikkje vore så travelt at eg ikkje har fått tid til å blogge, men eg har ikkje vore i skrivemodus. Slik er det og det er inga krise over det. Trene har eg og byrja med, men berre så vidt. Tida strekk ikkje til der heller og det er ikkje alltid "berre å prioritere det". Eg må jobbe med meg sjølv og seie meir nei, det er beinhardt for sjela kjenner eg. Eg vil helst seie ja til alle. 
Så kva har hendt i 2013 bortsett frå dårleg vèr og auka dieselprisar? Er det eigentleg noko nytt? Anna har byrja å gå. Det var ein lettelse når det først skjedde. Ho var nesten 17 mnd og det byrja etterkvart å verte ganske slitsamt å bere på ho alle vegar. Den rolege, snille babyen har no blitt til ei bestemt frøken som klatrar og plukkar på alt. "Pratar" gjer ho og og er knuseskjønn trass sine krevande sider. Emil er ein god gut som sjarmerer oss stadig vekk med sine utsegn. Han seier så mykje artig. Han kosar seg i barnehagen og er veldig glad i dei som står han nær. Malin er skulejente og har byrja å knekke lesekoda. Ho elskar framleis å teikne slik ho alltid har gjort samt at matteleksene går unna i ein fei. Ho er glad i både skule og SFO og er ei bestemt frøken med eit stort konkurranseinstinkt.

Både eg og Espen jobbar heile dagar og det merkar vi godt på alt vi tidlegare har hatt tid til. Mindre av heimelaga mat, trening, tilstelningar, hus og hage. Ja alt får merke at vi har lite tid til overs. Men vi får til ein god del likevel. Vi har fått utebod, ferdig garasje, murar og flaggstang samt to nye blomebed. Espen hadde rund dag i juni og det vart feira på overraskande vis. Kven hadde ikkje fått sjokk om 20 menneske sto utanfor huset med ei flaggstong under arma? Det var vanskeleg å skjule at eg hadde baka og rydda huset til fest, men mannen skjønte ingenting. Girlpower!

Det nye året startar alltid med at vi skal verte flinkare økonomisk, meir trening, betre kosthald, verte meir tolmodig med ungane, ta dei med meir ut osv. Så det er eigentleg ikkje så mykje nytt over det. Tida får vise og eg håpar lysta  til å blogge kjem tilbake. Følg meg gjerne på Instagram, der er det litt meir aktivitet.

Ønskjer alle ei god jul og eit godt nytt år!

Klem frå Torill og gjengen på Dansebakken

Eit blogginnlegg om ingenting

$
0
0
Eg har bladd litt igjennom bloggen og sett på gamle bileter. Det er så kjekt å lese om korleis vi har hatt det til kvar ei tid og ikkje minst sjå alle bileta av ungane. Eg må smile når eg ser mine vakre born, dei er så fine til tider. Med beina godt planta i jorda må eg sjølvsagt bryte den idyllen med å vise eit sjarmerande bilete av Anna. Ho sjølv byrja å gråte når ho såg seg sjølv slik som dette...
Lille, vakre Anna. Tenk ho er 1.5 år på laurdag. Ho er aktiv som berre eittåringar kan vere, men det er vel derfor ho er så skjønn fordi vi skal halde ut med ho.

Det er noko med tida. Ting har roa seg både innvendig og utanpå. Eg er i modus, eg klarar kvardagen utan dei store problema. Neida, ungane søv ikkje heile natta. Slik erfaring har vi ikkje enno, men det er utruleg kva ein venner seg til. Rutinene er innarbeidd og eg har misunnelsesverdig kort veg til jobben som eg samstundes trives veldig godt i. Eg har funne tid til å trene, det same har Espen, men eg bakar ikkje brød eller har med meg salat på jobben kvar dag. Ting er veldig A4, men det fungerer og det er heilt greit. Lite spennande nytt, ikkje noko førstesidestoff, men livet er heilt ok.

Årets 17.mai-feiring på Valestrand

$
0
0
Plutseleg var eg tilbake på bloggen. Det har gått vinter og vår, men idag på 17.mai eg gjenoppstår. Vi har hatt ei flott feiring her på Valestrand idag. Det er alltid kjekt å feire 17.mai i denne bygda. Det er ei samlande og tradisjonsrik markering kor alle er inkludert. Ekstra kjekt er det med 200 års-markering og fint vèr.
Tradisjonen tru er det tog ifrå skulen, rundt Valestrandvatnet og opp bakkane mot Bullahuset kor det er tale til bygda og musikkinnslag. Toget var veldig langt i år. Det kan ha noko med at det har vore skulesamanslåing her på øya og fleire born i toget som går på Valestrand skule enn før. Veldig kjekt iallefall.
Emil var ganske sliten medan vi høyrde på talen. Det er godt å ha ei skulder å kvile på. Talen var forresten veldig bra. Om du no har gidda å lese bloggen min Hjalti, så ta til deg mine ord :-)
Folkemusikktonar er vel ganske så passande når ein står på balkongen til sjølvaste Ole Bull. Iallefall etterkomaren til Ole Bull. Ole Bull er jo daud for lenge sidan. Kletten Hill er ei gruppe med flinke folkemusikarar ifrå Osterøy som spelar flott musikk det er umogleg å stille til. Eg håpar dei møter opp fleire gongar for ikkje har eg sett så mange folk stå så lenge for å høyre på før. Vanlegvis har folk byrja å gå lenge før programmet er ferdig.
Fotografen hadde ikkje bunad så då vart det oss som fekk vere med på 17.mai-bilete for 2014. Dette bilete vart teken då vi kom heim frå ein lang dag med feiring så det er godt gjort at vi ser så bra ut som vi gjer. Ein fin familie om eg må vere ærlig. Særskilt småtrolla, dei sjarmerer iallefall meg.
Slik ser ei tradisjonell 17.mai-feiring ut på Valestrand. Leikar, mat, drikke, is og mykje folk. Velkommen skal du vere neste år.

Spreke kollegaer på tur

$
0
0
Sidan eg har hatt skikkeleg bloggtørke så vert det nokre historiske tilbakeblikk framover. Eg har og har hatt problemer med å overføre bileter frå mobilen til pcen. Å overføre eitt og eitt bilete med bluetooth når ein tek ørten bileter kvar dag gjer alt veldig vanskeleg, men eg håpar eg løyser problemet snart. Det har fungert før med rask overføring av bileter så eg skjønar ikkje heilt kva som har skjedd.

Eg byrja så friskt ifjor med å ha ambisiøse mål om å samle fjelltoppar. Det har ikkje vore så mange turar, men det skal eg gjere noko med. Ein tur eg vil vise dokke er då eg og sju andre kollega samt ein stykk hund tok turen på ein lokal knaus ein mandagskveld.
Eg trur ostringane reknar Hallandskletten som eit fjell så eg legg innlegget under "fjelltur". Ein rask, enkel og fin tur for alle typar folkeslag :-) Eg har vel vist denne turen på bloggen før. For dei som måtte lure så er det ei flott utsikt mot Hauge og Valestrand.

No er det heilt sikkert nokon som seier "å gud du kan ikkje vise dette bilete, eg ser ikkje ut!" Men nei, du som tenker dette tek feil. Alle er like flotte. Eg håpar på fleire slike turar, det gjer underverker for kropp og sjel.

Rispingen

$
0
0
Eg er skikkeleg i bloggmodus merkar eg, det er kjekt! Eg likar å blogge, men diverre er både tid og teknologi imot meg av og til. Inspirasjonen har og mangla i nokre månader, men med sommar og sol kjem det meste tilbake. 

Turen eg vil vise denne gongen er ein tur eg og Espen hadde 2.mai. Vi hadde tatt ut feriedag begge to sjølv om både skule og barnehage var open (!). Ein kjenner seg nesten litt gal som gjer slike krumspring. Tenk, uten born, ein heil dag. Haha! Jammen på tide seier kanskje du. Og eg er heilt samd.
Vi køyrde til Bruvikdalen og parkerte på den store parkeringsplassen. Stien var lett å finne og det var jamn stigning. Dette er ein tur for dei som likar å gå i terreng og vidde. Det er ikkje ein tur med fjelltoppen rett mot deg heile tida. Vi visste aldri kor tid vi var framme før vi faktisk sto der. Bilete over er tatt undervegs. Eigentleg den finaste delen av turen. Det står ein flott, stor varde der som er verdt å sjå. Utsikta er mot Sørfjorden, Stanghelle og innover mot Voss.
Det var ikkje heilt fritt for snø langs stien, men det gjekk fint med joggesko sidan det ikkje hadde regna på ei god stund.
Eit bevis for at eg faktisk var der. Eg ser at eg må byrje å ta med meg speilreflekskamera på tur igjen. Biletekvaliteten er noko heilt anna enn med mobilkamera sjølv om teknologien på telefonane går i eit rasande fort tempo.
Dette er toppen av Rispingen. Den finaste utsikta er mot Hosanger og Fotlandsvåg og vidare utover mot Lindås og vestkysten. Fjellet er ikkje ein markert topp, men med varde og skilt så skjønte vi at vi var der. Den er 742 m.o.h. Vi brukte 1 t og 50 min opp. Har du lyst å ta deg ein tur kan du lese om den her.

Bursdagsfeiring på Åsheimsveten

$
0
0
Det er 1.mai som er bursdagen min. Dagen var fylt med sol og blå himmel og mitt ønskje for dagen var ein fjelltur med familien. Med oss fekk vi ein annan familie med ungar på same alder. Det er alltid like smart. Ungane gløymer heilt at dei er "slitne".  
Vi køyrde til Hosanger, forbi skulen og heilt til Åsheim kor vegen sluttar. Her er det parkeringsplass som dokke ser i midten av bilete over. Åsheim er ein nydeleg stad med fleire gamle hus med velstelte hagar i gammaldags stil. Det er idyll for meg.
Det tok oss 45 minutt opp til toppen som er 447 m.o.h. Ungane spratt opp utan problem. På toppen skreiv vi oss i bok, drakk saft og åt skiver og kjeks. Ungane var så flinke og snille heile turen.
Åsheimveten serverte oss ei fantastisk utsikt  som tok pusten frå oss alle. Ryktet sa at det var fint her, men lite visste vi at det var SÅ fint. Til venstre for fjorden er Osterøy og til høgre ser vi Lindås.
Det var 360 grader med nydeleg utsikt. For å vere ein så liten topp så såg vi utruleg mykje. Her ser vi over mot Nordhordaland. Vegen på andre sida er den vegen vi køyrer til Volda. Mange små stader som eg aldri huskar navnet på.
Siste bilete av utsikta som eg skal vise. Det er så herleg å gå på fjelltur. Alle bekymringar forsvinn og ein berre nyt naturen. Høyres veldig klisjé ut, men det er faktisk ein grunn til at ein stadig lengtar etter å gå nye turar. Og ein skal ikkje gå så langt for å finne noko vakkert å kvile augene på. Det er det som er så fint med Vestlandet.
Anna og meg. Eg trur ho likte seg i meisa. Det var mange inntrykk på turen så ho sovna på veg ned att. Vel heime putta vi i oss muffinsar. Dei kaloriane vi hadde forbrent måtte vi ta igjen, og litt til :-)

Strikka jakke i rundfelling

$
0
0
Eg kan ikkje skryte på meg at eg er effektiv når det gjeld strikking. Denne jakka har tatt si tid før den vart ferdig, men no er det gjort og den er overlevert til rette vedkommande.
Jakka er strikka i dobbelt garn av Drops Alpakka. Oppskrifta er frå Nøstebarn som du finn her. Eg har strikka jakka i str 1 år.

Eg har ikkje strikka noko særleg dette året, men det var kjekt å ta pinnane fram att og det vert kanskje fleire ferdigstrikka plagg før året er omme. Det er litt greit å gjere seg ferdig av og til og sjølv om det er fristande å byrje på noko nytt.

Tur til Erstadfjellet, på ordentleg

$
0
0


I  dette innlegget skreiv eg om ein kveldstur til Erstadfjellet. Det viste seg i ettertid at eg ikkje hadde gått langt nok og at det likevel var ei bok å skrive seg inn i som eg først trudde ikkje fanns.  Altså så har eg ikkje vore på Erstadfjellet, iallefall ikkje på det høgaste punktet. Så det måtte eg gjere noko med.
Ikveld tok eg og Maren oss ein kveldstur i flott solskinn. Denne gongen visste eg kor vi skulle gå så det gjekk berre ein halvtime og så var vi på toppen. Vi fekk skrive oss inn i boka (noko av det viktigaste ein gjer på ein fjelltur) og ta bileter av den fine naturen vi har. Bilete over er mot Arna.
Det høgaste fjellet vi ser på bilete er Stemmeseggi. Ein tur både eg og Maren har lyst å gå.
Myrull, fjellbjørker, kveldssol og utsikt ut mot Nordhordaland og havet. Frå Erstadfjellet kan du og sjå nordover mot Osterøy og vestover heilt ut i havet. Ein enkel, nydeleg og balsamerande tur for kropp og sjel.

Open dag i Klyvikje

$
0
0
Ein dag i året er det opent hus på denne garden som ligg innerst i Bruvik på Osterøy. Det er ein småbornsfamilie som bur her og som fann ut for nokon år sidan at dei skulle ha opent for publikum. Idag tok vi turen for første gong. Vèret var fantastisk og det var mykje folk som kom.
Garden ligg idyllisk til med alt som Vestlandet kan by på.
Vi var ikkje komt til huset ein gong før ungane ville ri. To hestar, ein shetlandsponni og ein fjording, transporterte ungar fram og tilbake i fire timar. Snakk om tolmodige hestar. Malin hadde aldri ridd før så det var veldig spennande å få prøve.
Garden har strandline med badevik og båtkai. Det var kaldt i vatnet, men fleire var uti og bada. Det var volleyballnett tilgjengeleg nede ved strandkanten og grill.
Ved båtkaia var det mogleg å få låne kanoar.
Garden har fleire gamle hus der eitt av dei var ei smie. Det var mykje mannfolk som var interesserte i dette. Rart med det kor ulike damer og menn kan vere til tider.
Bærbusker høyrer med i ein gardshage. Alt var berre så idyllisk denne dagen. Det var og kafé i hovedhuset og det var mogleg å sjå på ulike dyr som garden har.
Kan du tenke deg ein betre stad å bu på ein slik dag? Det er som det skulle vere eit maleri frå nasjonalromantikken si tid. På bilete kan du skimte ein lavvo heilt høgre. Her kunne vi grille det vi eventuelt hadde tatt med av grillmat.
På slutten av dagen ville ungane ri endå ein gong. Malin fekk prøve fjordingen og ho virka tryggare allereie etter andre gong på hesteryggen. Ho var svært stolt og ga uttrykk for at dette ville ho gjere meir av.
Godaste Emil som først ikkje ville ri, tok motet til seg og heiv seg på hesteryggen han og. Det gjekk sjølvsagt kjempefint.
Anna som eigentleg ikkje hadde gjort så mykje var heilt utslått då ho kom heim. Dagen ga ho nok heilt sikkert mange inntrykk.

Ein kjempefin dag og eit flott tiltak. Det vert nok gjensyn neste år dersom vèret er like bra.

Hagen idag

$
0
0
I vinter sådde eg ingenting og ikkje har eg sådd noko direkte i jorda heller. Det er utruleg hektisk å halde styr på Anna som snart er to år samt alt anna som må gjerast, så eg har ikkje prioritert hage i det heile i år. No når sesongen har starta ute så får eg halde vedlike det eg har og byrje å ommøblere (igjen) når eg ser korleis sommaren har vore.
Dette bedet har inga avslutning. Det skal vi gjere noko med. Eg har ein idé om trapp ned til flaggstanga som er til venstre for bilete. Skråningane bakover er så bratte at det er lite ein kan gjere utan å bygge opp mur. DET har vi ikkje tid til med det første. Topplauken til høgre i bilete er ny av året, ein avleggar frå Åshild. Elles så hadde eg sommarblomar der som det berre er jord no ifjor så eg må finne på noko lurt iløpet av kort tid for at det ikkje skal sjå så nakent ut. Litt urter og stauder i dette bedet slik det er no. Sjølvsagt skal det ommøblerast med tid og stunder. Ingenting får stå i ro hjå meg.
Kanskje ikkje heilt sant at alt skal flyttast på. Roser og peoner skal få stå i fred. I år er det ei vanvittig fart på plantene og vi skriv ikkje sommarmånader før om to dagar. Noko er allereie avblomstra som roseklokkebuska til høgre.
Akeleiene eg sådde sjølv ifjor med frø frå Impecta. I år kom blomane og du verden så kjekt å få det til! Elles i dette bedet  er det mykje som veks seg til. Det meste er frø eg sådde ifjor.
Akkurat no blømer graslauken. Akeleiene  til venstre har spredd seg for alle vindar og det er blåe flekkar mange stadar. Eg likar det! Akeleien til høgre er den som eg viste på bilete nr 3. Så utruleg vakkert! Eg vil berre ha fleire sortar, eg kan ikkje få nok.
Min første peonknopp etter tre-fire år! Hurra! Forglemmegei, Nellikrot og Smågullkorg.
Problemplantene akkurat no. Begge løytnantshjertene ser tufsne ut. Dei blømer lite og kort. Dei får både gjødsel, lys og vatn så eg veit ikkje kva som har gått av dei. Håper det tek seg opp att neste år. Dei skuffar vanlegvis ikkje. Kamellia har ikkje bloma sidan eg fekk han for tre år sidan. Den har vorte større, men i år har den fått seg ein knekk med mange brune blad. Eg måtte klippe den godt ned og no ser det ut til at det kjem to knoppar som muligens har vorte visne før dei har sprunge ut. Anar ikkje kva eg gjer gale, frustrerande er det iallefall for den er så fin når den blømer. Siste buska er roseklokkebuska. Den rakk knapt å bløme før den visna igjen. Den er gjødsla og vatna, og får rikeleg med sol. Får dei for mykje sol desse plantene skal tru? Kom gjerne med tips for eg er rådvill.

Avslutning av pinsa på Iseggane

$
0
0
Etter ei flott pinse avslutta eg helga med ein fjelltur til Iseggane. For dei som ikkje veit det så samlar eg på fjelltoppar. Ikkje store og allmektige, men Osterøy sine toppar over 300 meter. Det er 26 av dei trur eg. Og ikveld har eg gått på min sjette så eg har mange att.
Ilag med Åshild køyrde vi til Skår og parkerte bilen ved ein skogsveg som ligg heilt på toppen av bilvegen. Vi fylgde skogsvegen og deretter gjekk vi på ein til tider litt svak sti. Vi passerte ei falleferdig steinbygning og etterkvart byrja stigninga inni skogen. Ved eit skille kor stien deler seg tek ein til høgre og møter rett etterpå nok ei falleferdig steinbygning av eit slag. Sikkert stølshus. Det er enkelt å finne fram og etterkvart kjem du til huset du ser over. Når stien deler seg på toppen av bak dette huset, tek du til høgre igjen og går stien til du kjem til postkassa med boka du kan skrive deg inn i.
 Utsikt mot Sørfjorden med Valestrand til høgre og Breistein til venstre. Midt imot ser du Garnes.
Utsikta mot Nordhordaland er alltid like vakker. Skjærgård, havet og kveldssol.
Hjellvik, Hosanger og Lindås kommune på andre sida av fjorden.
Beviset som eg motvillig publiserer, men det er ei sjølvpåtvungen plikt. Når eg er 70 så synest eg nok at eg ser råflott ut, haha!

Ein fin tur som tok 45 minutt ein veg. Toppen er 374 m.o.h. Den passar til born, men ikkje dei aller minste då det er litt bratt og lause steinar enkelte stadar. Det er ein del myr og våte parti så vanntette sko er nok ein fordel.

Kveldsstemning i hagen

$
0
0
Bileta er tatt for tre dagar sidan. Eit nydeleg kveldslys skein over hagen medan fuglane kvitra og alt var berre idyll. Eg får kjensla av å vere forelska stadig vekk når eg er i hagen. 
Det veks og veks. Villege planter som må haldast kontroll på. Myskmalva og høstasters er to planter som sprer seg lett. Elles veks det haustflox, storknebb, graslauk, klatreroser og litt smått som ikkje er like dominerande.
Same bedet sett  frå andre sida.
Bedet lengst mot  aust er eit bed med sjølvsådde stauder. Litt av alt mogleg og eg har ikkje vorte kjent med dei enno. Ikkje alle har bløma før så det er litt skattejakt dette. Forglemmegei og akeleie prøvar stadig å konkurrere ut andre planter, men eg har oppsyn. Bedet er under utvikling og kantsteinar er under planlegging. Vi må berre plukke dei først. Bakerst skal Espen hakke opp plenen. For planen er som den var for tre år sidan. Plenen skal formast som ein ring med kantsteinar og bed utanfor ringen. Den lilla teltplassen om nokon huskar.
På andre sida av terrassen er det velkjente ommøbleringsbedet. Det er lite som skal flyttast på heretter, einaste roseklokkebuska heilt til høgre. Staudene kosar seg, rosene blømer og det rosa prinsessebedet byrjar å verte etablert. I år kjem den første peonen og, hipp hurra! Kosmos og margeritter i krukkene.
Litt meir av rosene. Denne kroken elskar eg.  Det er varmt, frodig og akkurat slik som eg vil ha det. Staudene er slanke og høge, rosene veks villeg og fargane går i rosatonar. Utanom dei blå akeleiene då som finn seg plass i heile hagen.

Tur til Tirevoll

$
0
0
Det lavaste fjellet på lista mi er tatt idag. Tirevoll er 303 meter over havet og er eit lett, lite fjell å gå opp. Turen gjekk ifrå Hjellvik bedehus (litt forbi badeplassen) og ein tydeleg sti førte oss på toppen på 45 minutt. Nydeleg utsikt og ein fin rasteplass med fleire benkar å sitje på. Turen passar for alle.
Utsikt mot Lindås og Øygarden langt der bak.
Retning Gulen, Mongstad og Austrheim.
Fjellskålnes og Hosanger til høgre  og retning mot Fedje i nordvest.  Eg tek atterhald om feil vedrørande retningssans...

Melshornet ein fredagskveld

$
0
0
Eg trur eg må omformulere kva slags blogg dette er. Dette byrjar å minne meg meir om ein fjellblogg enn mykje anna. Men eg skriv om det som opptar meg og for tida har eg dilla på fjellturar. I helga var vi i Volda, min vene heimstad, i høve bryllaup. Fredagskveld fekk eg og Espen tid til å gå på Melshornet. Det er fjellet som binder Søre Sunnmøre saman, eller Ørsta og Volda om du vil. Ganske mange av innbyggjarane vil ikkje vedkjenne seg fellesskapet, men heller knive på kvar sin lest sjølv om alt til slutt vert slått saman likevel. Så fekk dokke den kjære ørstingar og voldingar. Og hovdebygdingar då, for dei skal visst berre vere for seg sjølv....
Dette var ikkje meint som noko politisk innlegg, men eg berre MÅTTE seie det, hihi. For å kome tilbake til turen så gjekk vi ifrå mamma sitt hus, opp vegen til Dinglavatnet og vidare til toppen. Vi brukte 1.5 time ein veg. Opp på toppen blas det godt og vi forta oss å ta bilete før vi gjekk ned att. Det var eit utruleg fint ljos som lyste over Ørsta då vi kom opp. Det er så storslått å kunne sjå bygda slik som dette.
Eg er heilt stum av og til når eg ser kor vakre fjella på Sunnmøre er. Det gjer meg så stolt og glad og det rører seg godt i sunnmørshjarte mitt av slike opplevingar.
Vèret var skiftande og på enkelte kantar kunne vi skimte regn.
Kveldsljoset var sterkt så bileta vart så mørke, men kor fint det likevel er! Sukk, den som kunne ta med seg naturen heim til Osterøy i kofferten.
Bilete av Melshornet sett nedanfrå. Fjellet er 807 m.o.h og ein kan gå opp fleire stadar. Ein flott måte å bruke fredagskvelden på.

Opp og ned er like langt. Tur til Stemmeseggi

$
0
0
Igår var det varmt og fint til ein fjelltur. Eg køyrde forbi Votlo og opp Hausberga der eg parkerte. Stien er tydeleg merka heile vegen og lett å gå dei fleste plassar. 
Turen opp til Stemmeseggi er ikkje vanskeleg å gå for born. Lett terreng og ikkje alt for langt før du når toppen. Eg brukte 45 minutt opp. Dette er vel og merke frå den sida eg gjekk. Går du ifrå Mjeldalen tek det lengre tid og det er brattare slik eg har forstått det. Dersom det har regna så bør du ha vanntette sko då det vanlegvis er ein del blaute parti. Utsikta på biletet over viser blant anna Osterøybrua.
Utsikt mot Garnes. 
Det er mange sider rundt eit fjell og alltid mange fine stadar å sjå.
Sidan eg gjekk aleine så har eg kun min eigen skugge som bevis. Stemmeseggi er 572 m.o.h og er mitt 8.fjell i "prosjektet" mitt. Det er 18 fjell som gjenstår, men eg trur ikkje alle vert gått på grunn av at det er vanskeleg å ta seg fram utan båt eller helikopter.
Viewing all 79 articles
Browse latest View live